Anlegget eies av NSK og Narvikgården, og drives av Narvikfjellet as.
Oversiktsbilde av anlegget:

Litt historie
Alpinanlegget hadde ved stiftelsen av Narvik Slalåmklubb i 1957 stort sett de samme renntraséer som i dag. Det første lysanlegg som ble etablert i anlegget dekket kun deler av Holstkleiva (slalåmtraséen), og et lite tautrekk ble bygget for å betjene den belyste traséen.
Slik var anlegget fram til 1972, da det ved hjelp av økonomisk støtte fra STUI (tippemidler) ble bygget nytt lysanlegg i Holstkleiva og i Nedre del av Fjellheimløypa. Det ble også bygget en ny T-krokheis som betjente den nedre delen av Fjellheimløypa, og det ble satt opp ny bu for tidtaker- og speakertjeneste. Anlegget fikk da (av NSF og STUI) status som Sentralbakkeanlegg i alpint.
Utbredelsen og utviklingen av alpinsporten medførte at heiskapasiteten ikke var tilstrekkelig for å tilfredsstille den økende mengden av utøvere. I 1982 ble det gamle tautrekket i Holstkleiva erstattet med en T-krokheis, og det ble oppført ny varmebu som også inneholder plass for sekretariat og møterom. Denne er lokalisert på sletta av Holstkleiva. (Asbjørnstua).
I 1986 ble T-krokheisen til nedre del av Fjellheimløypa erstattet med en ny heis med større kapasitet. Det ble også bygget en ny T-krokheis fra toppen av Holstkleiva og opp til platået ved øvre stasjon, kabinbane. Lysanlegget i Nedre del av Fjellheimløypa ble fornyet og nytt lysanlegg etablert i familiebakken, en annen lettere nedfart. Det ble anskaffet et snøproduksjonsanlegg som dekker arealene fra nedre målområde til skoggrensen. Disse arealene ble i denne forbindelse maskinplanert og tilsådd. I 1990 ble dagens utforløypetrasé rehabilitert og ny stolheis bygget fra Platået (670 m.o.h.) og opp til Fagernestoppen, start utfor herrer (1003 m.o.h.).
I 1995 ble den gamle kabinbanen, bygget i 1957, erstattet med en ny og moderne kabinbane til 25 mill.kr. Dette medførte at kvaliteten på det alpine tilbudet i Fagernesfjellet økte betraktelig.
Gjennom hele denne utbyggingsperioden har Narvik Slalåmklubb's medlemmer utført en betydelig dugnadsinnsats.
Heisanlegg
Skitrekk nr.1, Nedre del av Fjellheimløypa
Kapasitet: 1220 p/h
Lengde: 600 m
Høydeforskjell: 145 m
Skitrekk nr. 2, Holstkleiva
Kapasitet: 600 p/h
Lengde: 650 m
Høydeforskjell: 220 m
Skitrekk nr.3, Snaua
Kapasitet: 1100 p/h
Lengde: 720 m
Høydeforskjell: 190 m
Stolheis, Fagernestoppen
Kapasitet: 650 p/h
Lengde: 900 m
Høydeforskjell: 350 m
Kabinbane, Fagernesfjellet
Kapasitet: 350 p/h
Lengde: 1810 m
Høydeforskjell: 540 m



